Hvor går pappa når han trenger en timeout?

"Wæææææ"

Lyden skjærer i ørene mine. Jeg har hørt den tusen ganger før, likevel klarer jeg ikke å vende meg til den. Jeg snur meg i senga og kjører hodet godt ned i puta, i håp om at det bare er en drøm.

Det blir stille noen sekunder, så kommer den igjen...

"Wææææææ"

Jeg ser på klokka.

05.48.

Typisk ass, når det er min dag så våkner han selvfølgelig tidlig. Jeg slenger på meg klærne og banner høyt så kona hører det. Jeg vet det ikke er synd på meg, men jeg vil likevel at hun skal få kjenne litt på den dårlige samvittigheten. Synes litt synd på meg og si at jeg er snill.

"Du er flink" kommer det fra verdens vakreste kone.

Check. Da kan dagen starte.

På hyttetur med seks barn og fire voksne er det liten tid - om noe - til å slappe av. Det er utrolig gøy og fantastisk givende, men det er ingen overdrivelse å si at det også kan være relativt slitsomt.

Jeg klager ikke, men konstaterer bare at støynivået og aktivitetsnivået er litt høyere enn hva jeg er vant til.

Den ene timen med minstemann på morgenen fremstår plutselig som en ren nytelse. Jeg får drikke kaffe (nesten) i fred og det er lite mas om noe som helst.

Deilig!

07.15 endres bilde totalt og de fem andre barna vokner til liv. Brått blir stillheten som gjerne preger fjellheimen byttet ut med en skjærende pipelyd som minner meg om musikktimene på barneskolen.

Mutterns ide om å ta vare på blokkfløytene har feilet totalt. Det finnes ingen jævligere lyd enn lyden av blokkfløyter.

Jaja, det blir nok en bra dag uansett.

Og det ble den selvfølgelig. Det er jo morsomt med barn.

Etter en heller livlig frokost gikk turen ned til det lokale fiskevannet for å prøve lykken. Det gikk selvfølgelig som det måtte.

Ingen fisk, masse boller, snøre i bånn og masse våte barn.

Høydepunktet var da fruen måtte kaste seg ut i fjellvannet og fikse kroken som hadde satt seg fast.

Fisketuren ble fulgt opp av en rolig gåtur hjem. Totalt blottet for spørsmål om hvor lenge det er igjen, klaging om slitne ben eller sultne mager.

Hjemme på hytta fyres grillen opp, pølsene slenges på, bleiene skiftes og løken kuttes.

Så er det bare å kaste i seg noen pølser, leke litt med barna og fortsette som før.

17.59 så merker jeg det. Behovet for å være litt alene sniker seg inn i kroppen. Jeg ser på fruen som skifter bleie på minstemann, gløtter ut av vinduet og ser at barna leker bra, og tenker at nå har jeg muligheten.

Så sier jeg forsiktig til fruen.

JEG MÅ BARE EN LITEN TUR PÅ DO!

Jeg slenger på meg noen tøfler som ikke er mine og går de ti meterne bort til utedoen, låser døra etter meg og setter meg ned på isopor-lokket.

Så lukker jeg øynene og nyter stillheten.

Do er fortsatt det eneste stedet pappa får være helt i fred <3

2 kommentarer

Jon

12.07.2015 kl.20:46

You have struck gold! Der kan du sitte i fred i timesvis. Når kona spør om hvorfor, kan du si at du har fått uvanlig treg mage. Dermed kan hun synes synd på deg mens du sluntrer unna.

Stian

13.07.2015 kl.09:24

Herlig innlegg - traff meg midt i hjerteroten! #dass #denfølelsen

Skriv en ny kommentar

Pappaentiltre

Pappaentiltre

29, Ås

Hei, Jeg er pappa til tre, men kun gift med én. Jeg klarer sjeldent si nei og hater å være alene. Relativt ung trebarnsfar, men lever ellers et typisk familieliv med til tider altfor mange jern i ilden... Dette er den usminkede sannheten om livet som trebarnsfar - på godt og vondt. Mail: martin.grevstad@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits