Hvor lenge er det igjen?

Vi er nok ikke de eneste som tilbringer mange timer i bil, båt og fly i løpet av sommerferien. Og det er alltid like spennende å se hvordan disse timene forløper. Selv om man gjør det man kan for å prøve å tilrettelegge i forhold til søvn, mat, drikke og ikke minst dvd, kan du banne på at det alltid er noen hendelser som inntreffer. ALLTID. Problemet er bare at man aldri vet når det skjer, og som regel er timingen særdeles dårlig..

Se for deg dette scenarioet:

Mor og far har kvelden før pakket klær, utstyr, leker og spill for noen dager til fjells. De står opp grytidlig dagen etter for å gjøre de siste forberedelsene. Legger frem klær, gjør klart matbokser til frokost og vekker gretne unger som gjerne skulle sovet lenger.

Omsider er ungene påkledd, bleier er skiftet og 4-åringen har vært på en siste do-tur. Sistnevnte har forhandlet seg frem til å ha med både en ponny, bjeffende lekehund og en sprettball i baksetet. Etter litt diskusjon blir ungene enige om turens første film- Julefeiring med Mikke Mus. At fjernkontrollen for lengst er borte, og at alt derfor går på engelsk, bryr de seg rent lite om. Heldigvis.

Da er vi i gang. Eller, vent litt. Vi må fylle Diesel først. Turens første stopp skjer på den lokale bilstasjonen. Foreløpig uten mas om boller, pølse eller is.

Så lyder det velkjent fra baksetet: Hvor lenge er vi fremme?? Vi har kjørt i ca. ti minutter og nettopp passert Tusenfryd. Vi svarer så hyggelig vi kan, at det er mange timer igjen og at de bare kan slappe av og se på Mikke Mus.

Yes, da har minstmann sovnet. Alt går etter planen. Måtte han sove i maange timer! Så lyder det fra baksetet igjen: Pappa, hvor lenge er vi fremme? Vi har nettopp passert den første tunellen. Igjen prøver vi å svare så rolig og hyggelig som mulig. Usikre på hvor langt det når inn til en to- åring som har null begrep om tid.

Innen vi har passert grensen til Oslo har samme spørsmålet blitt stilt 5-6 ganger, og vi merker at svarene blir litt hissigere. Dette fanges raskt opp fra baksetet som sutrete utbryter: Pappa, ikke vær streng på meg!!!

Matboksene åpnes og frokosten inntas. Ikke overraskende krangles det om de få eplebitene som ligger der. Vi skjønner raskt at det var unødvenidg å støvsuge baksetet i går..

Så ser vi det. To-åringen sitter med begge hendene forran ansiktet og ser fortvilet ut. Vi spør forsiktig: Henrik, er du kvalm? Ikke noe svar.. Henrik, må du kaste opp?? Fremdeles ikke noe svar. Vi leter freblisk etter et sted å stoppe samtidig som vi saumfarer bilen etter en pose. At vi aldri lærer.. Heldigvis var det falsk alarm denne gangen, for minutter senere hører vi at han skrattlern fra baksetet. Tydeligvis er vår reaksjon på situasjonen god underholdning for han!

Igjen er det stille og rolig i noen minutter. Minstemann sover fremdeles og stillheten avbrytes bare av det repeterende spørsmålet om hvor lenge det er igjen. Det kan vi leve med. Vi voksne får til og med tid til å nyte litt kaffe og voksenprat i forsetet. Ikke er det noe kø heller. Vi har passert Espa. Dette lover godt.

Selvfølgelig for godt til å være sant. I det vi passerer Hamar hører vi et velkjent utbrydd fra midtsetet: Jeg må tisse!! Søren. Hun skulle ikke hatt fri tilgang til den vannflasken. Vi svarer at vi skal stoppe på første bensinstasjon. Det svaret er tydeligvis ikke bra nok. Jeg må tisse NÅ! Vi skjønner tegninga og leter etter en passende lomme. Vi ender opp med å svinge bilen opp på en forlatt driving range i Hamar. Så rolig som mulig prøver vi å dra henne smidig ut gjennom forsetet, alt for at ikke minstemann skal våkne. Vi får dratt ned buksene og slengt henne over grøftekanten. Phu, vi rakk det! Fra nå av holder du deg langt unna den vannflasken!

Vi kommer oss fort ut på E6 igjen. Heldigvis har barna omsider gått lei av å spørre om hvor langt det er igjen. I stedet stiller de spørsmål av typen: Hvor fort kan en elg løpe? Hvorfor regner det? Hva betyr eleven? Vi svarer så godt vi kan. Ekstra morsomt er det at fire- åringen nettopp har lært seg å si r, så alle ord med denne bokstaven uttales med en elstra lang rrrruling på r'en. Ord som brrrrråbrrrrremse får plutselig en helt annen underholdningsverdi.

Der ja.. Der var det slutt på sovingen til minsten. Vi sier oss godt fornøyd med snaue to timer med søvn. Foreløpig holder han seg underholdt av storesøsters grimaser! Spent på hvor lenge det varer.

Resten av turen går som en lek. Vi spanderer en pose med boller på gjengen i baksetet, og synger "diddelido" av full hals når ungene går lei av film. At vi må ha sangen på repeat, bryr vi oss lite om. Alt for å beholde den gode stemingen!

Så skjer det igjen.. Vi tar av fra Ringebu og tar fatt på den siste etappen opp til hytta. Veien er svingete og humpete. Vi kjører litt ekstra på for å komme fortere frem.

Mamma, mamma.. Vi snur oss og ser at to- åringen sitter med hendene foran munn igjen. Vi prøver å spøke det bort, men skjønner raskt at denne gangen er det alvor. Fargen på ansiktet blir grønnere og grønnere og gutten blir mer og mer ukomfortabel. Fortere enn svint stopper vi bilen, og river han ut fra setet.. Det gikk som det måtte.. Setet har fått oppkast i alle kriker og kroker og guttungen ser nedover klærne sine og konstaterer at han er dekket av oppkast. Vi tørker så godt vi kan, og forsikrer han om at rene klær venter på hytta!

Rakk ikke å ta bilde denne gangen, men dette er fra forrige biltur. En fornøyd gutt får sitte i forsetet med mammas genser på!

Minutter senere låser vi opp bommen og tar fatt på den siste kilometeren. Turen er så godt som ferdig.

Så lyder det i kor: Hvor lenge er det igjen? Da kan vi endelig si:

NÅ!

3 kommentarer

mammatil6

10.07.2015 kl.23:03

Sååå glad for at ingen av mine kids blir bilsyke... Altså, det har skjedd... men det er sjeldent.. Og da går det gjerne skikkelig gæli også... Selvfølgelig et sted langt unna muligheter for å vaske unge eller bilstol...

Godt dere kom frem på hytta! Kos dere... Sånn innimellom slaga hvertfall ;)

Og så må vi ikke glemme fotballkampen gutta våre skulle ha... :)

Pappaentiltre

11.07.2015 kl.06:53

mammatil6: Hehe. Foreløpig er det bare en av mine som blir bilsyk, men det holder det. Men han kaster alltid opp et sted der det passer dårlig. Og vi har aldri pose...

Gutten din er fortsatt klar til å bli knust med andre ord altså?

mammatil6

11.07.2015 kl.09:47

Pfft... Hehe... Vi får nå se hvem som får rødt kort først... hehe.. ;)

Bare si når og hvor du... ;) Vi er klare!!

Har foressten en fotballbane her ved jeg bor... Inviterer på vinnermat etter kamp, som Martin (altså min sønn) vinner... ;)

Skriv en ny kommentar

Pappaentiltre

Pappaentiltre

29, Ås

Hei, Jeg er pappa til tre, men kun gift med én. Jeg klarer sjeldent si nei og hater å være alene. Relativt ung trebarnsfar, men lever ellers et typisk familieliv med til tider altfor mange jern i ilden... Dette er den usminkede sannheten om livet som trebarnsfar - på godt og vondt. Mail: martin.grevstad@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits