Hva med oss som er tjukke i hodet?

Sommerferien nærmer seg med stormskritt. I morgen setter vi kursen mot syderligere strøk. Med våren friskt i minne, skal det bli godt med litt varme - i mer enn et par timer om gangen.

Men med ferien kommer også noen utfordringer. Det er gjerne en del som må handles inn før avreise, og med pappa hjemme i permisjon kan dere jo gjette hvor ansvaret plasseres?

Helt riktig. Meg, ja!

Foreløpig har jeg ikke gjort noen brølere, men fortvil ikke, de kommer nok snart. Ingen brølere til tross, Jeg har gjort meg noen erfaringer. Spesielt en ting har engasjert meg.

Det er ikke lett å være tjukk i hodet!

For to uker siden gikk jeg på den klassiske tabben og glemte solkrem på minstemann. Resultatet ble en rosa hodebunn og rosa kinn. Heldigvis for meg gikk rosafargen over i en herlig sommerbrun farge etter en uke, og nå ser junior ut som han har tilbragt flere timer om dagen i solarium.

Selv om det i dette tilfelle gikk bra, fikk det meg til å tenke at en solhatt ville vært greit å ha. Så når noen venner av oss noen dager senere spirte hva gutten ønsker seg i ettårspressang, svarte vi solhatt, og tenkte ikke mer over det.

Når dagen skal feires noen dager senere er gleden stor når solhatten pakkes opp.

"Akkurat det han trengte. Tusen takk"

Gleden er imidlertid kortvarig...

"Oj, den passer ikke. Ikke i nærheten en gang..."

Gutten har for stort hode. Jaja, bare å bytte da. De har jo større størrelser.

Trodde vi!

Det skal nemlig ikke være så lett å være tjukk i hodet. Jeg tok først turen til Cubus for å bytte hatten vi hadde fått i en større størrelse. Der fikk jeg høre at hatten vi hadde fått var den største størrelsen de hadde og at det sjeldent var et problem at den ikke passet...

Ok, fint for deg din tulling av en butikkmedarbeider på Cubus. Den passer altså ikke til min sønn.

Hatten ble byttet ut med en body og noen sokker, og turen gikk videre til cubus storebror Hennes & Mauritz.

Heller ikke der hadde de en solhatt med mulighet for å knyte under haka i riktig størrelse. Men i motsetning til hu dama på Cubus var den søte dama på HM Stortorvet løsningsorientert og tenkte med en gang på alternative løsninger.

Hun tok meg med til avdelingen for større barn (og større hoder) og viste meg en hylle full av solhatter.

Ett steg nærmere, tenkte jeg!

Da var det bare å prøve de ulike størrelsene..

2-4 år... Ikke i nærheten!

4-6 år... Nei, tror ikke det gitt!

6-8 år... Ja, endelig. Satt som et skudd!

ENDELIG!

Vi måtte opp i en hatt tiltenkt gutter på seks til åtte år, og vi må klare oss uten stropp under haka. Men vi fant i hvert fall en hatt som passet.

Jeg skjønner det ikke skal være så lett å være tjukk i hodet, og jeg skjønner at man ikke kan lage hatter etter de to som sprenger det percentilskjemaet, men hyggelig er det lov å være uansett...

Cubus, dere strøk med glans denne gang, mens HM leverte med stil.

Nå venter sol og er vi heldige så klarer minstemann å bruke hatten i mer enn ti minutter om gangen...

God sommer!

Én kommentar

Linn Hamre

19.06.2015 kl.12:52

Så koselig blogg du har! Gøy å lese en pappas tanker om småbarnslivet :)

Skriv en ny kommentar

Pappaentiltre

Pappaentiltre

29, Ås

Hei, Jeg er pappa til tre, men kun gift med én. Jeg klarer sjeldent si nei og hater å være alene. Relativt ung trebarnsfar, men lever ellers et typisk familieliv med til tider altfor mange jern i ilden... Dette er den usminkede sannheten om livet som trebarnsfar - på godt og vondt. Mail: martin.grevstad@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits