Endelig er det min tur...

Å være minstemann i en søskenflokk på tre kan til tider være utfordrende. Mens nummer en og to fikk kos hele tiden og ble løftet opp så fort de lagde en lyd, må nummer tre ofte finne seg i å vente til mamma og pappa har tid.

Det betyr en del venting.

Mindre kos og oppmerksomhet til tross, kjærligheten vår til minstemann er ikke noe mindre enn til de to andre. Det er bare det at vi er i en annen livssituasjon nå enn da.

Snart ett år. Første bursdagsselskap er i hvert fall gjennomført.

Men det er en tid for alt, og nå nærmer det seg din tid lillegutt. Du er allerede godt i gang, men det er nå det virkelig starter.

Du er jo tross alt ett år (veldig snart)!

Du har måttet akseptere å være inne mens dine søsken leker ute, du har spist babymat mens vi andre har frotset i pannekaker, du har sittet i vognen på Tusenfryd - uten å få prøve noe, og kjipest av alt - du har ikke fått testet trampolina.

Men nå, nå slipper du endelig til. Du er blitt stor gutt og kan gjøre mer som dine søsken. Jeg ser at du elsker det. Du blir så glad når du får gjøre ting sammen med dem. Du sier ikke så mye enda, men jeg føler jeg kan skimte en slags stolthet. Stolthet over å få ta del i de samme tingene som storebror og storesøster.

Og vet du hva? Jeg elsker å se dere sammen. Jeg elsker å se hvordan de tar vare på deg og hvor glad du blir når de gir deg oppmerksomhet.

Jeg kan ikke noe for det lillegutt, men det første året i livet er rett og slett gørrkjedelig. Vi har alle måttet gå gjennom det. Heldigvis er det andre mye bedre, for ikke snakke om det tredje, fjerde og femte.

Du har mange fine stunder i vente og vi gleder oss til å dele stundene med deg.

Grip dagen, verden er for dine føtter, lillegutt!

Endelig får jeg leke ute!

Jeg får ta karuseller på Tusenfryd:-)

Babygrøt hjemme er byttet ut med pølser på IKEA...

Husken er ikke bare storebror og storesøsters, men også min...

Jeg har verden for mine føtter!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Pappaentiltre

Pappaentiltre

29, Ås

Hei, Jeg er pappa til tre, men kun gift med én. Jeg klarer sjeldent si nei og hater å være alene. Relativt ung trebarnsfar, men lever ellers et typisk familieliv med til tider altfor mange jern i ilden... Dette er den usminkede sannheten om livet som trebarnsfar - på godt og vondt. Mail: martin.grevstad@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits