Så kom permisjonsdepresjonen - selvfølgelig.

Først vil jeg starte med å beklage overfor min kone. Beklage for at jeg den siste tiden har vært grinete, har kort lunte og skylder på deg for alt.

Beklager for at jeg har latt min frustrasjon gå utover deg. Det er uakseptabelt og jeg lover å skjerpe meg.

Sannheten er den at jeg er inne i en aldri så liten permisjonsdepresjon.

Det er ikke din feil min lille venn. Dagene blir bare litt ensformige...

Jeg gikk hardt ut da pappapermisjonen nærmet seg. Jeg skulle ikke gjøre den samme feilen som sist. Jeg skulle unngå for ensformige og like dager og jeg skulle teste det som kunne testes av aktiviteter for pappaer i permisjon.

Det har foreløpig blitt med tanken...

I stedet for babyyoga, babykino, babysvømming og babytrening har det blitt tur til butikken, lek på gulvet, husvask, tur på butikken, lek på gulvet, husvask, tur på butikken, lek på gulvet, husvask...

Det har blitt ekstremt ensformig.

Spesielt den siste tiden.

Jeg skal ikke skylde på været, men det har ikke gjort det noe enklere, det skal være sikkert og visst. Når det fosser ned ute er det ikke alltid like lett å motivere seg for å gå ut. I hvert fall er jeg skrudd sammen sånn at det blir litt tyngre å komme seg ut med sånt vær.

Det har vært altfor mange dager med drittvær...

Jeg elsker barna mine og jeg elsker å være sammen med Tobias. Han gjør meg glad når han smiler, får meg til å le når han grynter og sjarmerer meg i senk når han blir glad.

Det er virkelig ikke hans feil at jeg nå er lei og bare vil tilbake på jobb. Han er verdens mest tålmodige fyr og klarer time etter time på stuegulvet.

Problemet er meg!

I stedet for å nyte min siste pappapermisjon, synes jeg synd på meg selv. Synd på meg selv for at jeg må gjøre husarbeid, hente og levere i barnehagen hver dag, smøre matpakker, handle inn mat og lage mat.

Ja, det blir kanskje litt mye til tider. Jeg skal være så ærlig å si at jeg skulle ønske vi delte mer på ansvaret, men jeg vet situasjonen var lik da fruen var hjemme.

Men det er ikke synd på meg. Jeg har valgt det selv.

Nå er det to uker til vi tar ferie og "alenepermisjonsdelen" er ferdig. De skal jeg f*** bruke godt. Jeg akter ikke å sitte om fem år og se tilbake på permisjonstiden som en dårlig opplevelse.

Det er respektløst!

Jeg/vi er så heldige som får betalt for å være hjemme med barna våre. Det er rett og slett helt fantastisk.

Det er lov å si at det er tøft til tider, men ikke lov å klage.

Til det er vi for heldige..

#pappapermisjon #lei #sliten #menfortsattheldig #toukertil #koseseg

Én kommentar

mediakaos

04.06.2015 kl.07:24

Hehe, vi har alle vært der. Og så er tiden rast fra oss, helt plutselig :)

Skriv en ny kommentar

Pappaentiltre

Pappaentiltre

29, Ås

Hei, Jeg er pappa til tre, men kun gift med én. Jeg klarer sjeldent si nei og hater å være alene. Relativt ung trebarnsfar, men lever ellers et typisk familieliv med til tider altfor mange jern i ilden... Dette er den usminkede sannheten om livet som trebarnsfar - på godt og vondt. Mail: martin.grevstad@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits