Mannen i mitt liv!

Dette er en spesiell dag. En ekte helt og en av de mest betydningsfulle mennene i mitt liv skal takke for seg. For aller siste gang skal han tre på seg den røde drakten, gå ut på erverdige Anfield og lede laget han elsker over alt på jord.

Laget jeg elsker over alt på jord.

Han er kanskje den eneste mannen som har fått meg til å grine av glede. Han har i hvert fall fått meg til å grine av frustrasjon, for ikke å snakke om at han har fått meg til å skrike så høyt at jeg har vekket hele familien. Han har fått meg til å knuse ting, han har fått meg til å le, og han har fått meg til å tvile på min seksuelle legning.

Han er det nærmeste jeg kommer en man crush.

Han er mannen i mitt liv.

Han er Steven Gerrard!

«Når jeg dør, ikke flytt meg til sykehuset. Flytt meg til Anfield. Jeg ble født der, og jeg vil dø der.»

Ordene tilhører nettopp Steven Gerrard. Liverpools kaptein, og selve bærebjelken i Liverpool-laget de siste 15 årene.

På lørdag er det slutt. På lørdag er det farvel. På lørdag spiller han på Anfield for aller siste gang som Liverpool-spiller.

Jeg vil prøve å fortelle dere hvor mye denne mannen har betydd for mitt liv. Denne mannen som jeg aldri har hilst på personlig, som jeg stort sett har sett på tv, og som ikke har filla peiling på hvem jeg er.

Jeg vet det høres rart ut, og jeg skjønner at det er vanskelig å forstå, men det rokker ikke ved det faktum at denne mannen har stått for flere av de største øyeblikkene i mitt liv.

Det høres kanskje ut som jeg har en sykdom?

Nei, nei, jeg er bare fotballsupporter!

Å være fotballsupporter er en fulltidsjobb. En jobb du aldri helt klarer å ta deg fri fra. En jobb fylt med opp- og nedturer.

Vi fotballsupportere må leve med at forbildene våre, spillerne - de vi dyrker- kan forsvinne. Bort fra klubben vi elsker. I verste fall til en klubb vi hater. Vi må lære oss å leve med kortvarige kjærlighetsforhold, gjerne på maks fem år.

Lojalitet og kjærlighet til klubben og deres supportere er noe det blir stadig mindre av. Få, om ingen, spillere blir værende i samme klubb hele sin karriere.

Det er med andre ord vanskelig å bygge et langvarig forhold som varer livet ut. Heldigvis er det klubben og ikke spillerne som er den store kjærligheten for de fleste fotballsupportere.

Slik er det også for meg.

Det finnes likevel et unntak. Han heter Steven Gerrard. En av nåtidens mest lojale og trofaste fotballspillere. Han har vært sterkt involvert i ALLE store Liverpool-øyeblikk siden jeg begynte å heie på laget i 1994.

Det blir kjærlighetsforhold av sånt.

Å være fotballsupporter er som å være del av en kjempestor familie. I mitt tilfelle heter familien, Liverpool fotballklubb.

I denne familien står vi samlet i gode og onde dager. Vi har en felles interesse som vi lever og ånder for.

Kun våre egne familier står sterkere enn forholdet til Liverpool.

Du tenker kanskje, hvordan kan en voksen mann være så gal etter en gjeng menn som løper etter en ball?

Det er vanskelig å forklare og helt irrasjonelt, men jeg gjør et forsøk.

Fotball har vært en enorm del av livet mitt, helt fra jeg var liten gutt. Både i form at jeg ha spilt det selv, men også fordi jeg hag sett på og fulgt med på det så lenge jeg kan huske.

Fotball har vært en møteplass. Et sted der jeg har fått flesteparten av vennene mine, og ikke minst en felles referanseramme når jeg møter nye mennesker. Fotball er sporten som samler alle type mennesker, fra alle samfunnslag. Uansett legning eller hudfarge.

Fotball er et samlingspunkt.

Og det er netopp dette, fotballen som et samlingspunkt og fotballens evne til å inkludere alle som gjør at jeg elsker denne sporten.

Den har rett og slett formet meg som menneske.

Og så er det slik at når du liker fotball, så blir du på et eller annet tidspunkt også mer interessert i et lag enn andre.

I mitt tilfelle var det Liverpool.

Men hvorfor denne forelskelsen på Gerrard?

Det har å gjøre med hans lojalitet til klubben. Den er enestående. Han har så og si vært der fra jeg begynte å heie på dem. Jeg vet knapt hva et Liverpool uten Gerrard er.

Det blir rart. Men alt har sin slutt.

Dessverre.

Heldigvis vet Steven Gerrard at han aldri går alene. For i en familie som Liverpool er vi der alltid for hverandre.

You'll Never Walk Alone

#8

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Pappaentiltre

Pappaentiltre

29, Ås

Hei, Jeg er pappa til tre, men kun gift med én. Jeg klarer sjeldent si nei og hater å være alene. Relativt ung trebarnsfar, men lever ellers et typisk familieliv med til tider altfor mange jern i ilden... Dette er den usminkede sannheten om livet som trebarnsfar - på godt og vondt. Mail: martin.grevstad@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits