Tenk hvis Odin var din sønn...

I november 2014 skrev VG om den 13 år gamle gutten, Odin, som ble mobbet på to ulike skoler og til slutt valgte å ta sitt eget liv. En tragisk historie som rørte hele Norge. Meg selv inkludert. Jeg husker jeg leste saken på jobb, et par dager etter den ble publisert, og at tårene rant. Jeg reagerte med frustrasjon, sorg og ikke minst sinne. Sinne over at en 13 år gammel gutt kan bli satt i en situasjon der han føler selvmord er eneste utvei. Det er så tragisk så tragisk at jeg ikke har ord. 

Et halvt år har gått, og i går kunne vi lese at flere tusen motorskyklister stilte opp i en MC-parade mot mobbing - til ære for Odin. En flott gest fra en gruppe mennesker som ofte blir omtalt med negativt fortegn av norsk presse. 

For fem år siden ville jeg lest sakene om Odin uten å reflektere nevneverdig over det faktiske innholdet. Jeg er ganske sikker på at jeg ville reagert og blitt trist over at noe sånt kan skje, men det ville trolig også stoppet med det. Jeg ville ikke tenkt over hvordan Odins familie har det nå, hvordan de ansvarlige på skolene Odin gikk på har det, eller hvor stort samfunnsproblem mobbing er. Det handler ikke noe om at jeg var en kald fyr uten følelser, men mer om hvilket stadie jeg var på i livet. 

I dag har jeg tre barn, og jeg kjenner hele kroppen får vondt når jeg tenker på det som skjedde med Odin. Jeg tenker på hvordan moren hans, Katrine har det nå, men ikke minst hvordan det var for henne å se sønnen gradvis forsvinne inn i sin egen verden. En verden han opplagt ikke trivdes i. Det gjør så vondt i pappahjertet. Tanken på at det kan skje et av mine egne barn gjør meg redd. 

Livredd!

Odin-saken har fått meg til å tenke. Til å tenke på mobbing, og hva jeg som forelder kan gjøre for at mine barn ikke skal bli mobbet. Men også hva jeg kan gjøre for at mine barn ikke skal mobbe andre. For det er flere tapere i en mobbesak. Den største er naturligvis offeret, men jeg tør påstå at de som mobber også er store tapere i en slik sak.

Dessverre er det ikke slik at mobbing er noe som foregår på alle stadier i livet, i alle samfunnslag. Det finnes barn, ungdom, voksne og gamle som mobbes. Det mobbes på skolen, på fritidsaktiviteter, på jobb og på eldrehjem.

Mobbing skjer overalt!

Jeg har ikke løsningen på mobbespørsmålet. Dessverre. Men jeg har noen tanker om hva vi som småbarnsforeldre kan gjøre for å påvirke våre barns holdninger. Jeg tror nemlig vi spiller en større rolle hva gjelder barns holdninger til mobbing enn hva mange tror.

Tro det eller ei, men de fleste av oss er faktisk forbilder for barna våre!

Bursdager: 
Indirekte mobbing er en forferdelig form for mobbing, og en type mobbing som kan være vanskelig å oppdage. Den setter ingen fysiske spor, men kan sette dype psykiske spor. Et klassisk eksempel på indirekte mobbing er utelatelse. Mest omtalt, og det vi kanskje leser mest om, er utelatelse fra bursdager. Dessverre er dette et problem så tidlig som i barnehagen. Og enda verre, det skyldes gjerne foreldre som ikke klarer å forholde seg til et regelverk. 

Jeg har sterke meninger om bursdager, og synes det er sjokkerende at enkelte foreldre ikke klarer å forholde seg til det regelverket som skoler og barnehager lager. At noen foreldre kan se på at ett eller to barn blir utelatt fra bursdagen er for meg vanvittig, Jeg blir opprørt og sint. 

Som forelder er det viktig å gå foran med gode holdninger. Aksepterer du at noen ikke blir invitert i en bursdag sier du også til dine egne barn at det er greit å utelate noen.

Men vet du hva?

Det er faktisk ikke greit. Hører du om noen som utelater andre fra bursdager er det helt greit å være nabokjerringa. Gi beskjed til barnehagen/skolen eller si det til de som arrangerer bursdagen at dette ikke er greit. 

Tenk på han eller hun som er den eneste i klassen som ikke er invitert i bursdagen. Tenk hvor vondt det er for dem det gjelder. Og ikke tro at barn ikke snakker, for det gjør de. Den som ikke er invitert oppdager det garantert. Snakk med barna dine og fortell viktigheten av å inkludere alle. 

Ja, jeg vet at ikke alle kan leke med alle, men alle KAN inkluderes i en bursdag.

Er det et spørsmål om penger? Les Casa Kaos' åtte tips til en billig barnebursdag

Utelatelse fra bursdager er bare et eksempel av mange på en form for indirekte mobbing. Jeg nevner det, fordi jeg synes det er et godt eksempel med tanke på at vi som foreldre har et ansvar. Ingen skal fortelle meg at du som forelder ikke har siste ordet når det kommer til hvem som skal inviteres i en bursdag. 

Tenk over hva du sier: 
Det er ikke vanskelig å si til barn at det ikke er lov å være slem med andre, men så var det dette med liv og lære da. Barn tar etter voksne, så hvis du snakker stygt om noen mens barna dine hører på er sjansen for at barna tar etter til stedet. 


"Herregud ass" er det nye i Henriks vokabular. Lurer på hvor han har det fra? 

Uten sammenligning for øvrig, men jeg har tydeligvis sagt "herregud" mens sønnen min har hørt på. Hva er konsekvensen? Jo, han går nå rundt og sier "herregud ass". ikke veldig sjarmerende og et godt eksempel på at barn tar etter sine foreldre. 

Det er viktig at vi som foreldre viser barna våre med egne handlinger hvordan man oppfører seg. Vær raus og inkluderende, og snakk fint om andre voksne og barn. På denne måten kan barna både se og lære hva som er riktig. 

Ikke spesielt vanskelig, men det betyr mye for barnas holdninger. 

Ingen unnskyldninger:
Vi foreldre har en tendens til å gå i forsvar på vegne av våre barn. Jeg gjør det i hvert fall selv støtt og stadig. Den kanskje mest vanlige unnskyldningen jeg kommer med er "de er for små til å mene noe om det". 

Jeg har kanskje ikke vært bevisst på dette tidligere, men etter å ha lest litt om mobbing nå, skjønner jeg hvorfor dette kan være dumt å si. Ved å unnskylde barns holdninger, så lærer ikke barna at man ikke skal behandle andre dårlig. Det riktige å gjøre, er visstnok å forsøke å få barna til å forstå hvordan slik oppførsel oppleves for andre. 

Jeg synes dette er en fin tilnærming og noe jeg vil fokusere mer på i fremtiden. Det handler om å fortelle barn at mobbing er uakseptabelt. Vi som voksne har et ansvar for å gripe inn i mobbesituasjoner vi blir vitne til. 

Bare tenk hvis Odin var din sønn...


Jeg ønsker ikke å være en moralens vokter og tror på ingen måte at jeg er noe bedre enn andre foreldre på dette. Jeg er imidlertid veldig opptatt av dette tema og tror som sagt vi foreldre kan spille enn større rolle med tanke på våre barns holdninger enn vi faktisk tror selv. Jeg håper alle - foreldre eller ei - griper inn dersom de ser noen blir mobbet. La oss håpe, vi aldri hører en historie som er noe i nærheten av den vi hørte om Odin. 

Dessverre tror jeg ikke Odin var unntaket!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Pappaentiltre

Pappaentiltre

29, Ås

Hei, Jeg er pappa til tre, men kun gift med én. Jeg klarer sjeldent si nei og hater å være alene. Relativt ung trebarnsfar, men lever ellers et typisk familieliv med til tider altfor mange jern i ilden... Dette er den usminkede sannheten om livet som trebarnsfar - på godt og vondt. Mail: martin.grevstad@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits