Er det greit å utlevere barna sine i sosiale medier?

Det er mange ulike meninger om akkurat dette, og jeg vet at blant mine venner og nærmeste, er synet på hvorvidt det er greit å legge ut bilder av barna i sosiale medier, ulikt. Noen synes det er uproblematisk, andre synes rett og slett ikke noe om det. 


Denne gjengen er offer for pappa sin pappablogg og oppmerksomhetsbehov. 

Er du pappablogger, tar du gjerne denne utleveringen enda et steg videre. Da utleverer du ikke bare barna til dine utvalgte venner lenger, men til alle som leser bloggen din, og potensielt alle som vil vite noe om deg. Bloggen er åpen for alle og det jeg skriver kan enkelt søkes opp. Barna mine vil ha muligheten til å søke opp det jeg har skrevet om dem om 15 år, hvis de vil. Sjansen for at det jeg skriver når dem en gang er med andre ord stor. 

Så hvorfor skriver jeg blogg og hva tenker jeg om å utlevere barna mine og meg selv på den måten jeg gjør?

Spørsmålet kommer i kjølevannet av at en som står meg nær har gitt uttrykk for at han/hun ikke setter veldig stor pris på bloggen. Det er spesielt formen og det at jeg utleverer mitt privatliv som vedkommende har problemer med. Dette har jeg ingen problemer med og jeg respekter at folk har ulikt syn på ting enn meg. Dette innlegget er ingen kritikk av vedkommende, men et forsøk på å forklare hvorfor jeg gjør som jeg gjør. 

1.Hvorfor deler jeg bilder av mine barn?

Min generelle holdning til å dele bilder og tekster som omhandler barna på sosiale medier, er at dette er ufarlig og helt i tråd med tiden vi lever i. Med det så mener jeg at jeg ser på Facebook- og Instagram-profilen min som et digitalt fotoalbum, der jeg istedet for å invitere venner og bekjente over på kaffe og boller for å vise feriebildene mine, kan vise de digitalt - når det måtte passe for dem som vil se på. Jeg har likevel noen klare grenser. Nakenhet er fy-fy, og situasjoner der barna er ekstremt sårbare (ikke at de griner fordi de ikke har fått is) skal ikke på nett. Føler jeg behov for "hjelpetekst" til titterne, legger jeg alltid ut det. 

Jeg er også opptatt av at bildene og tekstene jeg deler på bloggen, FB, Instagram, osv. reflekterer det livet vi lever. Jeg ønsker ikke å fremstå som et menneske som bare har det bra, men jeg ønsker heller ikke dele mine tyngste stunder med andre enn mine nærmeste. Mine profiler skal være en salig blanding av gode og mindre gode opplevelser. Jeg tror på åpenhet og har selv erfart at å være åpne om gleder og sorger kan lønne seg. 

2. Bør ikke barn få bestemme selv hva som skal ligge ute på nett av dem?

Min mening er nei! På samme måte som det er foreldrene som tar valget om barna skal døpes, eller om de skal få gå med rosa klær, eller hvilken hårsveis de skal ha når de er små, mener jeg det er foreldrene sitt ansvar å drive sensur og bestemme hva som skal ut på nett om barna. For mine barn, vil det bety at det vil ligge mange mange bilder ute når de blir større. Jeg tror de kommer til å sette pris på det. At det er ute på nett, tilgjengelig for alle, tror jeg ikke de vil tenke nevneverdig over. Det er allerede et utbredt fenomen og kommer ikke til å bli noe mindre med årene. Store deler av våres liv vil ligge på nettet. om det ikke gjør det allerede. 

3. Hva tenker jeg om å utlevere vårt privatliv?

For det første ser jeg ikke på det å skrive litt om hva vi har gjort og vise noen bilder som å utlevere vårt privatliv - snarere tvert i mot. Jeg ser på det som å dele mine opplevelser med andre. På Facebook er det med vennene mine. På bloggen er det med de som vil lese om oss. Tro meg, mitt liv består av veldig mye mer enn det som kommer ut på bloggen. Heldigvis. Si at det skjer 20 ting i løpet av en dag, kanskje en - maks to - av disse hendelsene kommer med på bloggen. Det meste av det som skjer i mitt liv står ikke på bloggen. Jeg har et privatliv, barna har et privatliv, kona har et privatliv, og hele familien har et privatliv. Også deler vi en liten del av dette livet med de som vil lese om det, fordi vi håper at det kan gjøre andre glade, få folk til å tenke, kanskje lære, eller til og med le. 

Jeg tenker også at denne "utleveringen" vil være fin å se tilbake på når barna blir eldre. Det vil gi oss en anledning til å se tilbake på den boblen vi lever i i dag. Litt mer utfyllende enn et vanlig fotoalbum. 

4. Er jeg mitt ansvar bevisst?

Så til de grader. Jeg er bloggens redaktør, jeg er barnas far, jeg er fruens mann og jeg er ansatt i en bedrift. Alle disse må jeg ta hensyn til når jeg blogger, Ingen av disse skal lide av at jeg har valgt å starte en blogg. Samtidig er bloggen avhengig av at jeg tør å by litt på meg selv. Jeg henger gjerne ut meg selv, hvis det føles riktig, og kan ta med meg Julie i dragsuget hvis hun godtar det, men jeg kommer naturligvis aldri til å henge ut mine barn på bloggen.

Selvfølgelig ikke. 

Hvis jeg skal konkludere med noe så er det vel ingen bombe at jeg personlig ikke har problemer med å være aktiv i sosiale medier og på blogg, ei eller å legge ut bilder av barna. Så lenge jeg er mitt ansvar bevisst og gjør jobben som redaktør ordentlig, er jeg av den oppfatning av at barna ikke vil ta skade av å være en del av min blogg eller Facebook-profil. 

Jeg tror rett og slett oppsidene er flere enn nedsidene. 

Jeg hører gjerne hva andre tenker om å utlevere barna i sosiale medier, og spesielt dere som ikke ønsker å eksponere dem på nett. Hva ligger bak deres valg?

Uansett, bruk nettvett!

2 kommentarer

mammatil6

04.05.2015 kl.21:48

Du skriver som om jeg skulle ha sagt det selv :) En klok mann... :) Selv hender det at jeg gjør noen blundere, men det kan slettes... Og etter noen dager så er det ikke søkbart lenger heller...

Men jeg er som deg, FB er min/vårt digitale album på nett. Med venner spredt her og der, det samme med familie.. Så setter de faktisk pris på det jeg deler...

Det jeg trenger å trene på er å ikke skrive når jeg er pisse sur!! Hehe...

Har selv noen i familien som ikke er speiselt glad i enkelte av innleggene, men der har vi blitt enige om å være uenige...

Heier på deg Martin, og ser frem til fotballkamp en dag :) Ta gjerne med frua, det hadde vært hyggelig :)

Casa Kaos

05.05.2015 kl.21:04

Enig med deg.

Vi skal ikke ta det for gitt at barna blir traumatiserte og mobbet fordi foreldrene skriver om dem og deler bildet av dem i sosiale medier.

Jeg har en bonussønn på snart 14 år. Han elsker å få bildet sitt på bloggen min. Da blir han nemlig stjerna i klassen. Og han er mye drøyere enn meg. Her er det jeg som må bremse. Sånn kan det også gå :)

Skriv en ny kommentar

Pappaentiltre

Pappaentiltre

29, Ås

Hei, Jeg er pappa til tre, men kun gift med én. Jeg klarer sjeldent si nei og hater å være alene. Relativt ung trebarnsfar, men lever ellers et typisk familieliv med til tider altfor mange jern i ilden... Dette er den usminkede sannheten om livet som trebarnsfar - på godt og vondt. Mail: martin.grevstad@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits