Den uslåelige følelsen av å lykkes som lag!



Idrett, og spesielt fotball har alltid vært en viktig del av livet mitt. Den har gitt meg utrolige øyeblikk, kamerater for livet og trygghet i hverdagen, men også nedturer og tårer. Idretten har formet meg som menneske, på godt og vondt. Idretten har hjulpet meg i tunge stunder og vært min beste venn.

Jeg vil gå så langt som å si at jeg ville vært en helt annen person hvis det ikke hadde vært for idretten.

Jeg er derfor naturligvis spent på hvilken idrett barna mine velger. Selv håper jeg de velger en lagsport.

Hvorfor?

Ingenting slår følelsen av å lykkes som et lag!


                                       Ingenting er som å vinne som et lag.

Da jeg var ferdig i militæret som 19-åring bestemte jeg meg for å trappe ned fotballen. Jeg hadde vært utenfor Akershus sine fylkesgrenser og sett at verden hadde mer å by på enn det Ås og fotballen kunne tilby meg. Jeg fikk meg jobb, begynte å studere og oppdaget livet. Jeg spilte fortsatt fotball, men ikke organisert. 

Etter et år kjente jeg et savn. Et savn etter å være en del av et lag. Et savn etter å sitte i garderoben og prate med lagkamerater. Et savn etter å dele en seier med andre, men også et savn etter å ha noen å dele skuffelsen etter et tap med.

Minst av alt, savnet jeg fotballen. 

Det fikk meg til å reflektere over hva som hadde vært drivkraften min i alle disse årene jeg hadde spilt fotball. Svaret jeg fikk, overrasket meg: 

Lagfølelsen

Jeg var klar over at jeg satte pris på kameratskapet som fulgte med fotballen, men jeg hadde aldri tenkt på hvor viktig lagfølelsen var for meg. Men plutselig innså jeg det, og der og da bestemte jeg meg for å prøve å være en del av et lag så lenge kroppen klarte det.

Nivået var av mindre betydning. 

Jeg har ikke angret siden, og på lørdag fikk jeg det bekreftet. Ingenting slår følelsen av å lykkes som lag. 

Etter syv år med samme lag, utallige timer tilbragt i ulike idrettshaller, nedturer, og noen oppturer, skulle laget mitt spille kvalifisering til neste års eliteserie i futsal. Den desidert største kampene i lagets syv år lange historie.

Før kampene lørdag måtte vi konstatere at flere av våre presumptivt beste spillere måtte stå over. Gjengen som dro til Skien var derfor noe redusert. Til gjengjeld tør jeg påstå at lagfølelsen var sterkere enn noen gang. 

Skulle vi lykkes, måtte vi jobbe som et LAG. 


                       HELE laget feirer når OSI er klare for playoff-finale til eliteserien i futsal

Og det gjorde vi så til de grader. Aldri har jeg spilt på et lag der vi har stått mer opp for hverandre enn det OSI futsal gjorde lørdag. Gleden var dermed enorm da vi også fikk resultater. Lag som helt klart hadde bedre individualister enn oss ble slått. 

Den gleden vi viste da vi avgjorde semifinalen i ekstraomgangene er noe jeg ikke kommer til å glemme med det første. Det var stor idrettsglede. 

Og best av alt, jeg fikk dele det med resten av laget. 

Jeg håper virkelig mine barn får oppleve det samme en dag!

YOU WIN AS A TEAM, YOU LOSE AS A TEAM!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Pappaentiltre

Pappaentiltre

29, Ås

Hei, Jeg er pappa til tre, men kun gift med én. Jeg klarer sjeldent si nei og hater å være alene. Relativt ung trebarnsfar, men lever ellers et typisk familieliv med til tider altfor mange jern i ilden... Dette er den usminkede sannheten om livet som trebarnsfar - på godt og vondt. Mail: martin.grevstad@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits