HVILKEN SPORT BLIR DET?

Jeg er hva du kan kalle en sportsidiot. Jeg elsker alt som har med sport å gjøre, og ser det som er mulig på tv. Så lenge det er en form for konkurranse er jeg stort sett interessert. Størst er likevel interessen for fotball. Og spesielt Liverpool. Da jeg var liten drømte jeg selvfølgelig om å bli fotballproff, som så mange andre gutter gjør i barndommen. Men, av en eller annen grunn som jeg ikke kan forklare, ble jeg altså ikke det. Jeg ble istedet kommunikasjonsrådgiver...

Jeg er fortsatt sjokkskadet. Ikke fordi jeg ble kommunikasjonsrådgiver, det har jeg lært meg å leve med, men fordi jeg trolig ikke blir noe annet enn en middelmådig 6. divisjonsspiller. Hvor trist det enn er, er det lite jeg får gjort med dette nå. Når du snart passerer 30 er det bare å innse at det er for sent... Dessverre!


                                                           Hvilken sport velger de?

HELDIGVIS har jeg fått tre barn. Det betyr at jeg kan leve ut drømmen på nytt, drømmen om å få en idrettsstjerne i familien. For når du selv ikke kan bli stjerne, er det godt å vite at dine etterkommere kan gjøre det du ikke klarte. Jeg gleder meg allerede til å sole meg i glansen av mine barns suksess. Det skal bli så deilig!

MEN, før den tid må det tas noen valg. Noen helt avgjørende valg som vil prege livene deres de neste 20-30 årene. Valget de står overfor er hvilken sport skal de velge?

Tobias, på seks måneder er fortsatt litt for ung. Selv om jeg tydelig kan se at han har et brytetallent, håper jeg han tar til fornuft og innser at fotball er sporten å satse på. Henrik er opplagt interessert i fotball, men også her er det nok litt for tidlig å slippe jubelen løs. Men det ser helt klart veldig lovende ut. Live er fire år, og sånn sett den som er nærmest det vanskelige valget (nei, det er ikke et alternativ med flere idretter samtidig - i hvert fall ikke i lengden). Interessen for fotball er dårlig ser det ut som, selv om også hun har fått med seg at Liverpool er det beste laget. I hvert fall sier hun det.


Live ville ikke bli tatt bilde av i dag, men mente "bamse" var en bra erstatning når jeg skulle skrive om sport

For å hjelpe Live har jeg meldt henne på noe som heter allidrett, og for å være helt sikker på at hun får maks oppfølging har jeg selvfølgelig påtatt meg treneransvaret. Riktignok sammen med en annen far, men ettersom jeg kjenner faren er jeg rimelig trygg på at vi sammen kan gi barna den beste oppfølgingen. 

Etter halvannet år med allidrett ser jeg at treningen gir resultater. Live blir stadig bedre og viser større og større interesse for sport. Spesielt det å kaste en ball syne hun er morsomt, og da jeg spurte henne i dag hva hun synes er morsomst på trening, svarte hun - ikke overraskende: kaste ball, pappa. Selvfølgelig...

Men selv om det pr. i dag ser ut som de vil velge bryting, fotball og håndball, er det mye som kan ødelegge. Trusler som 4H, speideren, langrenn, og ikke minst korps ligger der som en mørk skygge over hele familien... Jeg kan godta mye, men la meg for all del slippe korps. Jeg kommer rett og slett ikke til å takle det!

Nå kan det virke som jeg er en kompromissløs far, som skal presse mine barn til å bli idrettstjerne. Det er jeg selvfølgelig ikke, og så lenge de ikke velger korps, skal jeg holde meg langt unna. Jeg vil selvfølgelig støtte dem uansett hva de velger, selv om jeg kommer til å felle noen tårer hvis det ikke blir fotball.

Det er kanskje ikke det viktigste valget de skal ta i livet, men det vil påvirke livene deres. Velger de å stå helt utenfor, er det også et valg som vil påvirke dem. 

Det viktigste for meg er uansett at de opplever glede rundt valget de tar. Selv har jeg fantastiske minner fra det å spille på et lag, og håper barna mine får oppleve det samme. 

Jeg skal uansett stå bak dere, det kan dere være helt trygge på!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Pappaentiltre

Pappaentiltre

29, Ås

Hei, Jeg er pappa til tre, men kun gift med én. Jeg klarer sjeldent si nei og hater å være alene. Relativt ung trebarnsfar, men lever ellers et typisk familieliv med til tider altfor mange jern i ilden... Dette er den usminkede sannheten om livet som trebarnsfar - på godt og vondt. Mail: martin.grevstad@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits