Serist, ferdigpynta hus 1. desember?

Hvite lys i adventsstaken, manglende lys i julestjerna i vinduet, null kontroll p hvor uteysene er. Adventstiden kommer alltid som julekvelden p kjerringa hjemme hos oss.

Jeg noterer meg at det er en form for trend ha alt klart nr kalenderen viser 1. desember. Jeg har sett uttallige bloggere vise frem sitt "perfekte" frjulshjem den siste tiden. Det er liksom ikke mte p hvor perfekt og idyllisk det skal vre.

Flott, men til alle dere som fortsatt henger litt bakp med f frjulsstemning i heimen; det er helt greit.

Jeg tror det er mange av oss!


Har du pyntet til advent?(Illustrasjonsbilde, foto: Nille)

Det er ikke noe galt vise frem et ferdigpyntet hus, alts. Bare s det er sagt. Hatten av til dere som klarer ha alt klart til 1. desember. Jeg skal ikke sette dere i bs med "banan-Bornstein" av den grunn, men jeg vil bare fortelle om hvordan det er hos oss. Hvorfor vi ikke har rukket/prioritert det enda.

Det har seg nemlig slik at nr barna endelig sovner (mellom syv og tte), matbokser er smurt (tte-halv ni), vask med barnehagety er satt p (halv ni-ni) og lekene i huset er ryddet p plass (ni), s frister det ekstremt lite pynte huset.

Vet du hva som frister da?

Riktig! Sofaen, ja.

Det skal rett og slett ganske mye til for at jeg ikke slenger meg ned p sofaen nr alt det "obligatoriske" er gjort. Kall meg gjerne svak, men snn er det n en gang.

Nr dagene starter klokken 06.00 og du ikke sitter i ro en eneste gang fr 21.00, s blir det dessverre slik. Adventspynten fr vente til vi har tid og ork. Forelpig synes barna det fungerer veldig bra med hvite lys i adventsstaken.

Takk og lov!

Til helgen har vi kanskje litt tid. Tror jeg. Hper jeg...

// God adventstid - med eller uten pyntet hus //

Gavegalskap - p tide begrense seg, kanskje?

1. desember: Gavekalender, sjokoladekalender, flax-kalender, julegaver, bursdagsgaver, pappa-p-tur-gaver. Det skal ikke st p antall gaver nr det kommer til jul. P tide begrense seg, kanskje?

Som i mange andre familier startet barna vre dagen i dag med pakke opp frste gave i gavekalenderen. Det var ogs frste gave i sjokoladekalenderen. Og flax-kalenderen. Og lakriskalenderen.

I vr familie har vi alts fire julekalendere i r. En til barna, tre til mor og far.

I gr startet barna dagen med pakke opp gaver fra meg. Jeg har vrt i Korea med en kompis og kjpte med noen gaver hjem. Naturligvis.


5 r! Det m feires, med selskap og GAVER!

For to uker siden hadde eldstejenta bursdag. Hun fikk 30 gaver til sammen, fra familie, venner og oss.

Jeg fikk riktignok 2 i matte p videregende, men jeg tror jeg regner riktig nr jeg sier at hun dermed har ftt 55 gaver p litt over en mned nr vi kommer til julaften. Da har jeg ikke engang telt med julaften. Noe sier meg at vi lett kommer til runde 70 gaver ...

70 gaver?? Det er helt sjukehus. Ingen skal fortelle meg at det finnes barn som har godt av 70 gaver p litt over en mned.

Det er galskap. Rett og slett galskap!

Hvem har ansvar for f slutt p denne galskapen?

De voksne, selvflgelig.

Det er ene og alene vrt ansvar. Det er vi som skaper et samfunn der barna nesten forventer gaver hele tiden. Hva er poenget med kjpe en gave nr man har vrt borte fra familien i fem dager, egentlig?

Jeg har hele tiden sagt at jeg synes det er idiotisk. Sndag stod jeg der selv ...

Gaver er hyggelig det alts. Jeg er ikke motstander av gaver. Langt ifra. Jeg synes det er en fin ting. Det er liksom noe spesielt, noe man ikke fr hver dag. Spesielt julegaver. Det fr man jo bare en gang i ret, men 70??

Forresten, det er ikke helt sant at julegaver kun kommer en gang i ret. I vr familie har vi skilte foreldre p begge sider av familien. Det betyr dobbelt sett med besteforeldre p begge sider. I tillegg har fruen og jeg til sammen seks ssken. Bare det utgjr ti gaver. Trolig mer, da det ofte blir bde to og tre gaver fra flere av dem.



I fjor lste vi gavegalskapen med fordele gavene utover julen. I stedet for pakke opp alt p julaften pnet vi gaver lille julaften, julaften, 1. juledag og 2. juledag. Tanken var spre det utover, slik at det ikke ble for mye for barna. For mange gaver p en gang gjr at de ikke fr tid til glede seg over gavene de fr. Det var tanken vr. Men ble det noe bedre av spre det utover fire dager?

Jeg tviler. Antall gaver ble akkurat det samme.

Det eneste vi opplevde var pulverisere litt av julaften. Denne ene dagen som er s spesiell. Denne ene dagen barna gleder seg til hele ret. Denne dagen ble plutselig ikke s spesiell lenger.

Julaften ble til juleuke ...

Jeg har en flelse at vi ikke er unike. At det er flere som kjenner seg igjen. Det er i hvert fall flelsen jeg fr nr jeg snakker med folk rundt meg.

Sprsmlet n er, hva gjr vi for stoppe galskapen?

Gir frre gaver, naturligvis.

Jeg skal ikke ta fra barna kalenderen i r. Det blir feil nr de frst har ftt den, men jeg skal notere meg at neste r s skal vi klare oss uten. Et vennepar av oss valgte gi bort pakkekalenderen til noen som trengte det mer enn dem. Til familier der gaver ikke er en selvflge. Og spesielt ikke gavekalendere.

Jeg kjenner jeg blir glad.

P denne frste dagen i desember vil jeg derfor oppfordre alle smbarnsforeldre og alle andre for vrig, til tenke litt over hva julen egentlig handler om.

Det er ikke gaver, tro det eller ei.

PS. Live, Henrik og Tobias, det blir julegaver i r ogs, men ikke s mange som i fjor.

Dere klarer dere nok

Pappa, skal jeg d?

Jeg hrer sprsmlet i det fjerne. Tror jeg. Stopper opp. Lytter. Sa hun virkelig det jeg tror hun sa? Nei, det kan ikke stemme. Hun er jo bare et lite barn. Fire r. S kommer det p nytt …

Pappa, skal jeg d?

Jeg lukker ynene. Tenker. Jeg vet jo svaret, men hva er det riktige si? Jeg vil ikke lyve, samtidig vil jeg ikke skremme heller. Hun er bare et lite barn. Hun skal ikke d n.

Jeg merker sprsmlet kommer overraskende p meg. Jeg er totalt uforberedt. Jeg som alltid har et svar – p alt. N str jeg her, stilt til veggs av min fire r gamle datter. Jeg klarer ikke gi et fornuftig svar.

Etter en liten stund sier jeg som sant er.

Alle skal d en dag, jenta mi. Men det er lenge til, veldig lenge til. Du skal ikke d fr du er gammel. Akkurat som Oldemor var da hun dde.

Sprsmlet fra min fire r gamle datter er neppe unikt. Det er et naturlig sprsml og noe de fleste barn, p et eller annet tidspunkt i barndommen, lurer p. Likevel, det er et vanskelig sprsml svare p. Spesielt nr det kommer fra ditt eget barn.

Dden og barn er noe som liksom ikke hrer sammen. miste et barn er alle foreldres strste frykt. Derfor snakker vi heller ikke om det. I hvert fall ikke ofte. Og snakker vi om det, s sier vi gjerne som jeg gjorde, at dden er noe som skjer nr du blir gammel.

Men er det egentlig riktig si at dden er noe som skjer nr du blir gammel?

Vi vet jo at dden ogs kan ramme sm barn, uansett hvor vondt det er tenke p det.

Jeg stiller sprsmlet fordi jeg ikke har et godt svar. Min lille Live har tydeligvis ftt ynene opp for dden. Hun legger ikke skjul p at hun ikke vil d, at hun er redd dden og synes det er trist. Vi prver s godt vi kan gi fornuftige svar. Svar som er sanne, men som ogs beroliger. Samtidig forteller vi ikke hele sannheten. Den sier jo nemlig at ingen er uddelige – selv ikke sm barn.

Jeg synes i utgangspunktet det snakke om dden er vanskelig. Jeg synes det snakke om dden med min egen datter er veldig vanskelig.

Hva gjr jeg hvis hun en dag spr meg om barn ogs kan d?

Jeg vet ikke.

Trolig forteller jeg sannheten. Noe annet ville jo vrt tpelig.

Men er alltid sannheten den beste nr barn er s sm?

forlate et grtende barn...

Hverdagen har innhetet familien. Etter over et r, der enten Julie eller jeg har vrt i permisjon, er begge tilbake i jobb.

Det er slutt p lange, late (haha) morninger med kaffekopp og kos med barna. N handler alt om komme seg kjappest mulig ut av huset. Matpakker smres kvelden i forveien, klr legges frem og frokosten m barna finne seg i spise i barnehagen.

Absolutt ikke en ideel lsning, men en ndvendig lsning nr mor og far jobber i Oslo. Vi nsker heller komme tidlig hjem fra jobb enn sent til jobb.

Kjipt nok, men ikke i nrheten av s kjipt som det er forlate barna sine i barnehagen nr de grter.

Den siste tiden har jeg dessverre opplevd dette litt for mange ganger. Og selv om jeg vet at det stort sett gr over fr jeg kommer ut porten til barnehagen, m jeg innrmme at det er like kjipt hver gang.

Det gjr vondt i pappahjertet!

Det har ikke alltid vrt snn. Eller, det har alltid vrt perioder der barna grter nr jeg leverer dem i barnehagen. Men det har ikke alltid gjort vondt i pappahjertet.

Mens jeg fr tenkte mer rasjonelt og tok det innover meg da de ansatte i barnehagen sa at det gr over s fort vi er ute av syne, s tar jeg det mer til meg n. Jeg blir lei meg og bekymret for at noe er galt.

Spesielt for minstemann som akkurat har startet i barnehagen.

Jeg har blitt han faren som ringer barnehagen etter et par timer og spr hvordan det gr. Jeg har blitt han bekymrede faren jeg lo av fr.

Jeg vet ikke hvorfor, for sannheten er at jeg stoler mer p de ansatte i barnehagen enn noen gang. De gjr en fantastisk jobb rett og slett.

Det gr ganskje over med tiden, men jeg er helt sikker p at jeg alltid vil synes det er jvlig forlate et trist, grtende barn.

Til det betyr barna mine for mye for meg!

#pappaentiltre

Sannheten bak feriebildene!

Like sikkert som at sommeren i Norge er ustabil, er det at vi smbarnsforeldre publiserer bilder av barna vre i sosiale medier.

Noen mer enn andre riktignok, men jeg overdriver nok ikke hvis jeg sier at dette er ganske normalt i 2015.

Felles for de fleste bildene er at det stort sett er snakk om skrytebilder.

Ingenting galt med det, jeg er jo en "skrytebilde-ekspert" selv, men sier bildene alltid den hele og fulle sannheten? Er det s idyllisk og rolig som det ser ut som p bildene?

Nei!

De fleste av oss er skrudd sammen snn at det er de gode opplevelsene og de fine yeblikkene vi nsker dele med andre, men virkeligheten kan vre s langt fra det vi deler med andre noen ganger.

Og det trenger ikke vre langt mellom et idyllisk "Kodak moment" og et... eh, mindre hyggelig yeblikk.

I hvert fall har jeg kjent litt p det i sommer.

Her er sannheten bak noen av familien Frich Grevstads feriebilder sommeren 2015.

Et tilsynelatende perfekt yeblikk fra en rolig flytur. Men tro meg, dette var trolig det eneste yeblikket p fire timer at gutten satt nogenlunde rolig. Passasjerene p Norwegians rute mellom Stockholm og Chania 20. juli, og da srlig de som satt p rad to og fire, kan bekrefte dette.

Ingenting er s stt som barn som sover, men det ikke bildet forteller er at klokken er 05.30 og at vi ankom huset p Kreta rundt midnatt kvelden i forveien. Svigermor har akkurat brukt rundt en time for f en sted- og tidsforvirret gutt til sove og er selv usikker p hvor hun skal sove, da hun ikke kan forlate Henrik ved den nye "sengen" da et svmmebasseng er tre meter unna.

En rolig og deilig lunsj inntas p en strand-restaurant p Kreta mens barna sitter rolig ved bordet og tegner... NOT! Dette var mltidet fra helvete. Ikke en gang i lpet av mltidet satt begge foreldrene til bords samtidig.

Kos med sukkerspinn i Sommarland i B... Eh, skal vi se. Nope! Ikke likte jentene (Live hadde med seg en venninne) sukkerspinnet og gud bedre for noe kliss. Drlig stemning og en litt smfrustrert far ble resultatet av innkjpet.

Tobias' frste tur i Froskehoppet p Tusenfryd. Ser ut som han koser seg og at alt er fryd og gammen, men sannheten er at gutten var livredd. Sekunder etter at bildet ble tatt brt angsten og panikken ls hos minstemann i familien. Dessverre for han befant han seg da flere meter over bakken, sprettende opp og ned. Ooooops

Stas med falske negler... i ca to sekunder. "Pappa, jeg har mistet neglen min", "pappa, neglen har knekt", "pappa, jeg vil ha de Ellinor fikk"...

En stund til neste gang er konklusjonen.

Skyfri himmel, blikkstille vann og tre snille barn p bttur. For et herlig liv. Jaja, det hadde vrt noe. Bare s synd at mine to var potte sure.

Buffetfrokost p danskebten m foreviges. Tross alt ikke hver dag familien nyter en lang og rolig frokost sammen... Eller ikke. Glemte bleier og ekstra skift, og seff dreit junior gjennom klrne, mens eldstegutten la en feit og fin kabel i bleia. 30 minutter og to bsjefrie gutter senere s smakte ikke frokosten like godt gitt...

Krabbefiske i Gilleleje. Morsomt for barn og voksne. I hvert fall hvis man fr krabber og ingen m p do...

GY p Tivoli og ENDELIG noe vi ogs kan ta. Mtte denne turen aldri ta slutt...

To minutter senere: w, w, w. Og s noen lyder av typen wtbt, som jeg tolker som "MER, MER, MER".

Synd det ikke ble noe mer.

Jeg kunne fortsatt i timesvis. Dette er bare noen eksempler jeg har valgt ut. Poenget er at bildene vi legger ut i sosiale medier ikke alltid forteller den hele og fulle sannheten.

Jeg har snikende flelse av at jeg ikke er alene om ha slike historier bak bildene mine.

Derfor utfordrer jeg alle som har en slik historie om dele bildet og fortelle den egentlige sannheten som ligger bak. Merk bildet med #bakidyllen

Jeg ser frem til noen magiske historier!

Nr seks barn fles som to...

Det er ingen hemmelighet at vi i vr familie liker feriere med venner. Jeg synes ikke bare det er hyggelig, men ogs mye enklere.

Det hres kanskje rart ut, men seks barn p tur kan til tider fles som to...

Hvordan er det mulig?

Svaret er enkelt.

De har hverandre!

Jeg er klar over at seks barn sammen i et lite sommerhus ogs kan by p utfordringer, men min erfaring de siste dagene og tidligere i ferien, er at den gleden de har av hverandre veier opp - og litt til - for ekstraarbeidet med flere barn i hus.

Uten at det betyr at jeg skal ha seks barn av den grunn...

De siste dagene har vi vrt p ferie med en annen trebarnsfamile, der barna er ti, syv og halvannet r.

Selv har jeg jo tre barn p ett, to og fire r.

Slitsomt, tenker kanskje du?! Men, neida. Det har rett og slett vrt dejligt, som de sier her i Danmark.

De to eldste er store nok til leke litt for seg selv, og ikke minst over den alderen der nesten all lek m foreg sammen med foreldrene. De er ogs store nok til ta litt ansvar for de yngre barna - spesielt de p to og fire r.

Legg til at de yngre barna synes det er superstas leke med eldre barn, og du skjnner kanskje at mor og far for en gangs skyld har kunnet nyte et mltid - delvis - i ro og fred.

Det kommer selvflgelig an p barna, men jeg str ved det jeg alltid har sagt; andre barn er den beste barnevakten du kan f.

P lrdag som var ble jeg intervjuet av NRK Ukeslutt (klarer ikke lenke til saken, men den ligger p nett), og der la jeg ikke skjul p at ferie med barn ikke alltid er like rosenrdt som man kanskje hadde sett for seg p forhnd.

Det kan til tider vre veldig slitsomt.

Da handler det imidlertid om legge til rette - som ved reise med tre barn.

Sorry, DFDS!

Da er vi fremme i Danmark og p plass p sommerhuset. Sola skinner og vi koser oss maks.

Livet smiler med andre ord!

Men det store sprsmlet som jeg regner alle vil ha svar p n, er:

Overlevde vi et dgn p danskebten?

Jeg har sjeldent, om noen gang, vrt mer skeptisk til noe vr familie har skullet gjre enn dette. Danskebten er for meg noe av det mest harry jeg kan tenke meg.

Spenningen var derfor stor da vi litt over klokken tre mandag svingte vr oppskrapte bil inn p kaia i Oslo. Jeg s for meg et dgn med Petteres-pensjonister, kvote-turister og trailersjfrer, men ble mtt med noe helt annet. Til min store overraskelse viste det seg at helt vanlige mennesker, som deg og meg (hehe), var de jeg skulle reise med.

Det er bare strekke hendene i vret og si unnskyld til DFDS med en gang. Dere fortjener all honr for ha gjort mine ord til skamme.

Allerede p kaia i Oslo startet oppturen.

Frst kom en hyggelig mann bort til oss da vi stod i bilken og spurte om vi hadde bestilt bord for kvelden p noen av btens restauranter. Det hadde vi selvflgelig ikke gjort, men etter et par minutter med mannen i gul refleksvest, var bord reservert p 7-seas. Buffet-restauranten ombord. Kanskje ikke det jeg hadde drmt om, men som han s fint sa det:

Med s sm barn, er dette restauranten dere fr det roligste mltidet i.

Minutter senere var en ny ansatt fra DFDS p plass ved bilen. Han hadde sjokolade til barna og en oversikt over aktiviteter for barn p bten, til de voksne.

Dette hadde jeg virkelig ikke forventet meg!

P plass p bten, kom den frste skuffelsen - uten at den var s stor. Jeg visste at vi ikke akkurat hadde bestilt en suite, men med tanke p at det stod at vi hadde bestilt en lugar til fem personer, ble jeg litt skuffet da jeg pnet lugardren og en kntteliten lugar med to kyesenger og verdens minste bad pnet seg. P en annen side, hva hadde jeg egentlig forventet meg?

Barna s imidlertid ikke ut til bry seg nevneverdig. De synes tvert i mot den lille lugaren var superkul. Og aller kulest var sofaen som ble til seng.

Danskebten er barnas bt, i hvert fall om sommeren. Jeg har hrt rykter om at sommeren og resten av ret, er som natt og dag.

Men n er det sommer, og hvordan den er resten av ret, driter jeg faktisk i. Sannheten er at barna ELSKET hvert eneste sekund ombord p bten.

Etter at vi hadde innlosjert oss p lugaren gikk turen rett opp p dekk ti og Pirates Island. Konferansesenteret ombord var omgjort til et lekeparadis for barn, og var en stor hit hos vre barn.

Den frste timen var det fri lek p Pirates Island, men da bten begynte kjre startet piratklubben. Her kunne barna f ansiktsmaling, lage ballongdyr, armbnd, perle, osv.

Proft opplegg styrt p en proff mte av kule pirater.

Da vi bestilte billettene til danskebten, kjpte vi ogs barneklippekort til Henrik og Live. Dette er et slags kuponghefte som gir deg inngang til badeomrdet, gratis is, en barnedrink i baren, en piratmatboks, med mer. Dette betalte vi 113 kroner per pers for, noe jeg vil anbefale alle andre med barn gjre.

Jeg tr pst at det nesten er umulig kjede seg ombord p DFDS med barn. Til det er tilbudene for mange og for bra.

Etter piratklubben tok vi turen i Bubble Zone, som er omrdet med badebasseng p dekk seks. Her hentet vi ut en gratis is fra kupungheftet, lekte i ballrommet, s litt p film og koste oss.

Bortsett fra litt drlig luft p Bubble Zone - som barna trolig ikke tenkte noe over - var dette nok et bra tilbud.

Bubble Zone ble etterfulgt av skattejakt, som viste seg foreg over hele bten. Sikkert s mye som 30 barn og 20 voksne lp rundt i gangene p bten og lette etter skatten. Det var sikkert noen andre passasjerer som synes det ble litt vel mye brk i gangene, men for oss (Henrik, Live og meg) som deltok var det sykt morsomt.

Da skattejakten var over rant svetten som etter en beinhard intervallkt. Godt at neste post p programmet var middag...

Vi var heldige med bordplasseringen p 7-seas. Vi fikk et stort bord med plass til vognen som Tobias sov i og fin utsikt. Maten var som forventet, ganske god, men ikke noe hoppe i taket av.

Barna hadde egen barnebuffet som, s mange andre barnebuffeter, bestod av pommes frites, plser, pasta, nugets og is. Barna likte det, men jeg kunne gjerne sett at det var noen litt mer sunne alternativer der ogs.

Middagen var alt i alt en positiv opplevelse, men et ganske stort minus for at ikke noe drikke var inkludert. Ikke engang vann. Kanskje hadde vi for store forventninger, men vi hadde forventet at et glass brus/vin/l var inkludert og at vi ikke mtte betale for vannet.

Vi hadde med oss iPaden til middagen, og dermed fikk ogs muligheten til slappe litt av. Noe vi begge satte veldig pris p.

Etter middag var planen ta kvelden, men da ryktet om barnedisco ndde Live, ble hun plutselig veldig vken. Hele familien, inkludert en sovende Tobias, tok dermed turen til discoen bakerst i bten p dekk tte.

Bde barn og voksne fikk svingt seg, og ikke minst fikk vi hentet ut gratis "drink" til barna.

Over gjennomsnittet spente p hva natten ville bringe, stupte vi i seng like fr klokken elleve.

Til vr store overraskelse var det helt stille frem til halv syv neste morgen. Ikke en lyd, ingenting. Det hadde jeg aldri forventet da jeg s strrelsen p lugaren.

Litt kos p lugaren fr en deilig frokost - nok en gang buffet. Deretter litt lek p Pirates Island og litt shopping for fruen p outlet-butikken ombord, og vips s var vi fremme i Kbenhavn.

Hvis jeg til slutt skal oppsummere, s er det bare innrmme at dette alt i alt var en gedigen opptur.

Jeg anbefaler flere ta turen hvis de skal til Kbenhavn.

Bten: 5

For barn: 6

Mat: 4/5

Lugaren: 4

Service: 5

Totalopplevelse: 5

Hjelp, vi skal p ferie med danskebten...

Det er to ting jeg synes er mer harry enn noe annet, og som jeg gjr alt jeg kan for unng. Jeg dr derfor litt invendig nr jeg tenker p hva vi skal i morgen.

Men verst av alt, og ti ganger verre enn det vi skal i morgen, er kjre til Strmstad p pskeaften, drikke seg drita og rgge rundt med de andre rnerne.

Men bortsett fra det, er det kjre danskebten det mest harry jeg kan tenke meg. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har alltid hatt en bilde av danskebten som et sted som er fylt til randen av harrytasser.

Jeg tenker p gamliser som ryker ved spilleautomatene, aldrende menn og kvinner som drikker seg fra sans og samling, folk som skal fylle opp kvota - og litt til - p Tax Free, pionobar p dekk 10 og trailersjfrer.

I fare for trkke noen p fttene, men danskebten minner meg langt p vei om et partimte i Fremskrittspartiet. Et sted jeg virkelig ikke kunne tenkt meg vre.

Men n er jeg der alts selv. I morgen klokken 16.45 kaster vi loss og setter kursen mot Kbenhavn og sommerhuset, for noen dager med fattern og kona.

Jeg hper alle fordommene mine om danskebten blir gjort til skamme, men inntil det skjer er jeg skeptisk...

Jeg er ikke interessert i billig alkohol, pianobaren p dekk 10, overfylte buffeter, eller spilleautomater. For nevne noe av det jeg frykter. Jeg er derimot interessert i en rolig tur med familien, leketilbud til barna, litt god mat og en god natts svn.

Er det i det hele tatt noen mulighet for at jeg fr oppleve noe av det?

Jeg tviler...

Men, min skepsis til tross. Jeg lover gjre mitt beste og komme med en objektiv vurdering av turen p tirsdag.

Inntil da, nsk meg lykke til!

De m jo tro vi er gale...

I dag hadde vi noen venner, som akkurat har ftt barn for frste gang, p besk. Hvis de vurderte mer enn ett barn fr de kom, s tror jeg ikke de gjr det n.

Makan til sirkus som ble presentert her i dag tror jeg du skal lete lenge etter!

Grunnet konstant galskap har jeg dessverre ikke anledning til vise bilder av det som herjet huset. Det nrmeste jeg kommer er bildet over av barna i julenisseutstyr. De fant det nemlig helt naturlig kle seg ut som nisser og ringe p hos naboer og sprre om det var noen snille barn der.

Ogs i juli, da...?

Men for illustrere hvor sykt det var vil jeg sitere fruen, som under lunsjen sier flgende:

"Martin, vr forsiktig. Tobias kaster kniver"

Godt faren til den nyfdte ungen hadde vett nok til flytte babyen vekk fra Tobias fr knivkastingen startet...

Foruten knivkastning var det nybakte foreldreparet vitne til at:

- Lydmuren ble sprengt

- Halvparten av Lives leker tok veien fra rommet hennes og ned i stua

- To nabobarn som invaderte huset og behandlet dem som klatrestativ (sammen med vre barn)

- Mat som ble kastet rundt

- En luktbombe av de sjeldne (Tobias dreit)

- At Julie og jeg tok oss en tur over til naboen og etterlot dem med fem skrikende barn

- To jenter som synes puppene til den ammende damen var store og fine

Selv stod de for litt underholdning da pappaen skulle skifte bleie p babyen i sofaen vr og endte opp med sle tiss i sofaen vr og p den eneste bodyen de hadde med til snnen deres.

Godt vi hadde et lite trn med babyklr liggende...

Jeg tror de hadde det hyggelig, men ansiktsuttrykket deres da de dro vitnet om at de maks fr to barn.

Dette var mer sty enn hva de var vant med.

Tror jeg...

Husk, det kommer en dag i morgen!

Som jeg skrev i gr er det viktig for meg at barna flger vanlig dgnrytme ogs om sommeren. En av grunnene til dette er at det gir oss litt voksentid p kvelden.

Noen ganger kan det imidlertid bli litt mye voksentid, og da m du gjerne betale prisen dagen derp...

Som i dag!

Nydelige sommerkvelder har ikke akkurat vokst p trr i r, men i gr hadde vi en - selv om det var litt kaldt.

Barna var i seng nesten til normal tid og grillmaten ble nytt i fred og ro med noen venner p hytta deres i Son. Kun avbrutt et par ganger av barn som mtte bsje...

Da maten var spist pnet vi en flaske vin, fyrte i blpanna, pnet noen l og fant frem familiespillet "Rykte gr". Stemningen var bra og kvelden ble en suksess. Rundt halv ett - ett takket vinfor kvelden og stupte til sengs.

4 timer og 15 minutter senere vknet Tobias. Og hvem sin tur var det til st opp, tror du?

Ja, du gjettet riktig. Meg, selvflgelig.

Dermed var det bare kaste seg ut i det. Det gikk som det mtte...

Bortsett fra en nydelig utsikt var det lite som stemte nemlig. Tobias var grinete, jeg var trtt og alle de andre l og sov. Da han etter halvannen time endelig sovnet og jeg ynet hpet om noen minutter p yet, vknet de andre barna til liv.

Deretter gikk det slag i slag.

Jeg ynet imidlertid hp om komme ut av dagen p plussiden da bttur ble foresltt. Det er jo alltid en slager hos mine barn.

Btturen ble en suksess - en stund. Selvflgelig hadde barna mine sttt opp p feil bein, mens dattera til vennene vre var engelen selv. Jeg burde selvflgelig forutsett det, men naiv som jeg er trodde jeg alt skulle g bra.

P btturen hjem fra Villa Malla ble det en del trer, litt diskusjon, men i rettferdighetens navn, ogs en del kos.

Tilbake p hytta ble lunsjen servet. Dessverre viste det seg at vi kun hadde ett rosa glass. Resten gule og oransje.

Det gikk selvflgelig ogs som det mtte...

GRIIIIN!

Vel hjemme etter hytteturen ytrer kona et nske om alenetid med Live. Noe jeg selvflgelig forstr. Likevel sitter det langt inne la fruen dra avgrde, men snill (dum) som jeg er, sier jeg ja.

S da sitter jeg her da, med en overtrtt gutt som er fly forbannet over at pappa ga han "lite" Cola til kveldsmat.

Herlig med barn som er takknemlig, ass.

S, til alle dere foreldre som vurderer en hyggelig kveld i kveld, med litt rdt i glasset og litt senere i seng enn vanlig.

Husk, det kommer en dag i morgen!

"Pappa drakk opp Colaen min..."

2 minutter senere: "Pappa, gutta boys kan drikke juice."

Jaja, tung dag eller ei. Det er vanskelig ikke vre glad i dem:-)

Les mer i arkivet Desember 2015 August 2015 Juli 2015
Pappaentiltre

Pappaentiltre

30, s

Hei, Jeg er pappa til tre, men kun gift med n. Jeg klarer sjeldent si nei og hater vre alene. Relativt ung trebarnsfar, men lever ellers et typisk familieliv med til tider altfor mange jern i ilden... Dette er den usminkede sannheten om livet som trebarnsfar - p godt og vondt. Mail: martin.grevstad@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits